LUKK
Heim / Sykkeltur fra Nordkapp til Å i Lofoten


Sykkeltur fra Nordkapp til Å i Lofoten

Starten på det norske eventyr - Fra topp til tå!




Bare en uke etter skolestart dro en spent gjeng fra linjen «Norge på langs» nordover, for å gjennomføre første etappe av reiseruten Nordkapp-Lindesnes. Etter mange timer på buss, og et par timer på fly, ankom vi Nordkapplatået der vi nøt en fantastisk utsikt over hav og blå himmel.

Etter første natt i telt bar det videre mot Honningsvåg i strålende vær. Et nakent, flatt landskap med mindre hauger bredte seg over horisonten, og vi fikk et fantastisk førsteinntrykk av Finnmarks råe natur. Vi lærte fort at reinsdyr i Finnmark er noe mer vanlig enn elg på Sørlandet, og at det faktisk finnes samer som går i samekofte på Rema 1000. Vi kampet på en lokal paintballbane, der vi prøvde å finne roen på tross av skuddutvekslingene i bakgrunnen.

De to neste dagene fikk vi prøvd ut både utstyr, lårmuskler og utholdenhet for alvor. Etter flere fjelloverganger, mange mil på sykkelsete, og en hard tur oppover Sennalandet var stemningen stor (les underdrivelse) da vi endelig nådde Alta kommune.

Turen videre inn mot Alta var preget av godt vær og god stemning. Etter parallellsykling med reinsdyr over Sennalandet, og lange nedoverbakker der ny maxfartrekord ble satt, tok vi en god pause i «storbyen». Vi ble møtt av mammaen til Sigrid (stipp) i Nordlyskatedralen, der kaffe og is ble godt mottatt av en svett gjeng. Tilbake i sivilisasjonen utnyttet noen sin stemmerett, mens andre gikk til innkjøp av apotekvarer for såre kne og romper.

Videre på dagens etappe ble det flere korte pauser med store inntak av energirik mat. Vi fant tidlig ut at fordelen med å sykle mil etter mil hver dag, var at vi kunne fråtse i nugatti, bixitkjeks og sjokolade uten snev av dårlig samvittighet for usunt kosthold. Siste pause ble tilbrakt med en gjeng skoleunger i Talvik, som solgte nystekte vafler til inntekt for New York. Appetitten til en av elevene ble forøvrig noe redusert etter to uheldige sammenstøt med uidentifisert avføring på campplassen.

På vei mot Kvænangsfjellet ble det sykling i motvind og regn, men til alles glede ble været bedre utover dagen. En av elevene gav gode tips for såre romper, og lagde en truseløs trend som både lærer og noen medelever hev seg på. Med mange gode råd i bakhodet, syklet vi over fjellovergangen som var 250moh, og videre mot en undervannstunnel på 92muh, på én dag. I nydelig vær slukte vi mil, mens vi stadig fikk hyggelige hilsener fra forbikjørende. Sanger som «mil etter mil» fikk en ny betydning, og med stadig oppmuntring fra lærer klarte vi å nå frem til Skjervøy der en etterlengtet natt på Hurtigruta ventet. 

På Hurtigruta ble en ukes svettelag skyldt av i dusjen, og stemningen var på topp i boblebadet på dekk. Vi våkner igjen til strålende vær, og fikk enda en nydelig dag i flott terreng. Målet for dagen var Stokmarknes, Hurtigrutas hjemby, der vi ble hjertelig mottatt av foreldrene til Ingrid Skorpen. I et varmt, (tørt!), og koselig hjem ble en nydelig fiskemiddag servert. Vi koste oss foran tv`en der vi fikk med oss noen timer av valgkvelden, før vi falt i dyp søvn i myke senger.

Vi syklet videre mot Lofoten, der majestetiske fjell åpenbarte seg i horisonten etter morgentåken hadde lettet. I Kabelvåg handlet vi inn til felles tacomiddag, og ble kjent med en sveitser som vi inviterte med oss til campen. Vi slo leir på ei strand på Kalle, der grottetur, allsang og fellesmiddag sammen med sveitseren skapte en vellykket kveld.

 

Etter vi hadde forlatt både sveitseren og Kalle, begynte turens mål å nærme seg for alvor. Vi ble etter hvert en relativt sliten og uvaska gjeng, som skapte stor oppsikt der vi syklet i våre gule vester. 

Noen smilte til oss og hilste «heja», mens andre tok frem kameraet og ropte «smile, you crazy people!». En australiensk guttegjeng tilbød oss litt snacks på veien, mens vår kjære lærer fikk et fristende tilbud om sykkeldate fra en sjarmerende bilist. 

 

Elleve dager på sykkelsetet var unnagjort, og vel 75 mil var tilbakelagt da vi endelig nådde målet vårt; Å i Lofoten. En lykkerus kom over oss da vi igjen kunne skue ut over hav og blå himmel. Vi mimret over de gode opplevelsene, de tunge stundene, og det fantastiske eventyret vi hadde fått være med på. Det var en spendt og nervøs gjeng som startet på sykkelturen fra Nordkapp, men i løpet av de mange milene hadde vi blitt godt kjent med hverandre, den norske natur, og oss selv. Vi takker for et fantastisk minne, og gleder oss allerede til neste etappe. Heja!  

 

Skrevet av Ingrid Johansen, Norge på langs 13/14

RELATERT INNHALD