LUKK
Heim / Siste etappe av Norge på langs


Siste etappe av Norge på langs

Påsken var over, skiene pakket vekk og alle som en var klare for sykkeltur under vårlige omgivelser. Siste etappe av Norge på langs skulle tilbakelegges.




Publisert 24. april 2013 - Norge på langs

Idet vi steg ut av bussen på Geilo, ble vi møtt av alt annet enn sol og blomsterenger; vi var nemlig omgitt av kolossale mengder snø. Her hadde vinteren for alvor bitt seg fast, og hadde ikke tenkt å gi slipp med det første.De innledende dagene ble preget av speilglatte veger og frosne gir, men vi mistet ikke motet av den grunn. På den til tider strabasiøse turen, støtte vi på en rekke trivelige mennesker som blant annet lot oss spise lunsj innendørs på veikroer og hoteller.

Etter noen dagers tråkking gjennom både dype skoger og bratte bakker, nådde vi etter hvert Norges rånehovedstad; Notodden. Sola skinte på himmelen og i tillegg ble vi møtt av en annen sol, nemlig vår kjære Oda, som sa seg ferdig med folkehøgskolen i vinter. Hun slo følge med oss til Bø, hvor vi fikk en kjærkommen hviledag. Dette ga restitusjon til slitne lårmuskler, knær og mentalt slitne NPL-elever. Tiden ble brukt i badeland, samt å få med seg viktige fotballkamper mot sesongens slutt.

En viktig syssel som er verdt å nevne er klassens store begeistring for utgåtte varer på Kiwi og Bunnpris. I Drangedal klarte klassen å finne ikke mindre enn 35 kg kokesjokolade som var utgått, og som følgelig ble fortært gjennom de neste dagene av turen. På veien sørover syklet vi blant annet forbi Sputniks hus, like utenfor Drangedal. Vi klarte så vidt å motstå fristelsen av å ringe på hos ham. Langs vegen kunne vi, fra sykkelsetet, oppleve et rikt dyreliv rundt oss. Vi hilste blant annet på skogens konge (les: elg), svaner og ender. Vi stiftet også bekjentskap med en bever, dog i påkjørt tilstand. En annen stor observasjon som ble gjort, var sporty Tare Teksum, viden kjent fra tv-serien Ingen Grenser. Han streifet nonchalant forbi oss i sørlandstettstedet Evje.

Da vi endelig nådde kysten og Vigeland, mottok vi en overraskende telefon. I den andre enden av røret var Guro fra ekspedisjonsklassen. Hun la frem en fristende lunsjinvitasjon på vegne av sin mor. Vi var ikke tunge å be og vi syklet sporenstreks mot hennes hjemplass; Svennevik i Lindesnes kommune. Der ble vi overøst med kaker, brus, og et veldig åpent, varmt og hyggelig hjem.

Plutselig var vi ved veis ende. 10 dager på tur var over, og Lindesnes fyr kunne plutselig skimtes stolt og høyreist i horisonten. Vi hadde bokstavelig talt tilbakelagt Norge på langs og fyret var vårt siste stoppested. Vi ankom slagne men tilfredse. Det lå en eim av vemod (og svette) i luften, da dette indikerte slutten på vår ferd og i hovedsak slutten på den linjebaserte delen av skoleåret.

RELATERT INNHALD