 |  |
 | |
 | |
 | |
 | |
 | |
 | |
 | |
 | |
Visjon
Brosjyre
|
Høstens turminne - Aktivitet Ø Gjegnen - Eline JørgensenMånen lyser i ansiktet mitt. Soveposen er varm. Jeg ligger 1000 meter over havet og ser på en himmel full av krystallklare stjerner. Jeg kjenner en ro som legger seg inni meg, en fred som legger seg i hjertet. Jeg får en følelse av at jeg virkelig lever. Her ligger jeg, under samme himmel, og ser på de samme stjernene som folk har sett på i flere tusen år. Her ligger jeg i måneskinn, bare jeg og Gud.  Bretur - Wibeke Lende Å gå på bre er en av de fineste opplevelsene jeg har hatt. Det var en nytt og spennende å gå med stegjern. Vi klatret over sprekker og i bratte isvegger. Vi gikk ned i noen store hull og gjennom andre litt mindre. Alt var dekket av blå, fin is, og sola lyste alt opp. Det var en kjempefin tur.  Stille kvarter - Emilie BrusdalJeg var trøtt, men lykkelig. Tuftebreen var besteget, og halvveis ned fjellet fikk vi tid til et ”stille kvarter”. Dette var det første positive stille kvarteret jeg noensinne hadde hatt. Jeg fant meg en stor stein hvor jeg kunne sitte å se rett ned i Krundalen. Jeg lukket øynene og prøvde å fokusere på naturens lyder. Etter en liten stund hørte jeg en liten bekk og noen fugler som sang. Da jeg til slutt åpnet øynene mine, så jeg utsikten med helt nye øyne, og jeg følte meg ubeskrivelig tilfreds med det naturen gav meg. Nigardsbreen - Adine Dørum  2. oktober 2007 på Nigardsbreen er en dag jeg aldri vil glemme. Sola strålte, himmelen var knallblå, og vi hadde pakket sekkene med varme klær, varm kakao og store nistepakker. Den nydelige isblåe breen var omkranset av nydelige høstfarger i landskapet rundt breen. Jeg husker ennå den følelsen jeg hadde da jeg eg rappellerte ned i et dypt ishull og måtte klatre opp ved bruk av stegjern og isøkser. Blodet bruste, pulsen slo raskt som en vind og hele kroppen sitret av en blanding av adrenalin og glede. Denne helt spesielle dagen vil jeg helt sikkert ikke glemme, min 19-årsdag. Sageflåten - Hallgeir SirevaagÅ klatre på Sageflåten er en av mine beste minner fra denne høsten. Det beste minnet er da vi var sammen med Ekspedisjon. Med en stjerneklar himmel og bål kunne ikke kvelden bli annet enn perfekt. Høydepunktet kom likevel seinere på kvelden. Å ligge alene mellom trærne og kikke på stjernene er noe jeg sent vil glemme.  Gjegnen - Kristine EvjenToppen låg ufattelig langt unna, men plutselig sto vi der alle sammen – på toppen av Gjegnen… Vinden var kald og skarp, men ingenting kunne ødelegge den gode følelsen av å sjå ned på fjell som før hadde sett høge ut. Eg ser rundt meg, føler eg kan sjå alt. Bak fjella titter sola opp og lager eit fantastisk fargespill på himmelen. Eg tenker for meg sjøl; - no kunne eg ikke hatt det bedre!  Molladalen - Lars Christian AleksandersenHøydepunktet mitt må være en klatretur tidlig en septembermorgen i Molladalen. Etter en god natts søvn våkner jeg opp og kjenner at blæra mi er i ferd med å sprekke. Jeg kaster meg ut av soveposen og titter ut av teltet. Synet som møter meg er kanskje det mest fantastiske jeg noen gang har sett. Det er soloppgang og rundt meg er det høye, sylskarpe, taggete fjell i alle mulige former og størrelser. Fjell jeg bare trodde fantes på film. Et syn det ikke er mulig å beskrive, noe jeg aldri kommer til å glemme.  Beachen - Runar Eike ToftDet er kveld på klatrefeltet Beachen. Mens det knitrende bålet gjør sitt for å skape varme og stemning, danser stjernene i takt over oss. Kruttet i fingrene er for lengst brukt opp. Vi skal sove under åpen himmel. Den enorme overhengende veggen vi har kjempet mot i hele dag får i oppgave å holde oss tørre om natten. Jeg ser mot himmelen. Masse stjerner. Et stjerneskudd. Enda ett. Fram med kikkerten. Alt det ukjente kommer plutselig ørlite grann nærmere. Jeg er liten. Rundt meg har jeg venner. Høydepunkt - Henriette Rieber A) Å sitte bøyevakt på Statsraad Lehmkuhl kl 04.00 om morgenen, høre vinden suse, føle skipet bevege seg i takt med bølgene, se opp på stjernene og se på de opplyste oljeplattformene med  gassflammen blafrende på toppen.B) Å være innhyllet i tåke og kjøre ned fra Svinestranda på nydelig pudderføre. Ta telemarkssvinger for første gang og få det til. Fart, latter og myke fall. Deretter komme ned under tåkelokket til to flotte støler med fine, små stølshus og en liten frossen bekk som baner seg vei gjennom tunet. C) Å sitte på Mohns Topp i Molladalen og se rundt seg på alle kanter mens tåken flyter frem og tilbake rundt deg. Deretter balansere ned igjen på tynne steinbroer med stup ned på begge sider.  Molladalen - Katrine Tjomsland Da jeg tittet ut av teltåpningen en tidlig høstmorgen i Molladalen (etter å ha slått opp teltet i mørke og tåke og ikke hadde noen ide om hvordan fjellene rundt oss så ut), og var omgitt av de villeste ”tagge-fjellene” du kan tenke deg. Det er et minne jeg aldri vil glemme...  Mitt beste minne - Knut BergetMin beste enkeltopplevelse her på Nordfjord kan ikke rokkes ved. Følelsen av å våkne til fjellrader som bare ligner Tobleronesjokolade ved Molladalen var ekstatisk. Vi gikk opp i tåke og fuktig vær og kunne ikke se mer enn et par våte fjellsko skritte framover. Gjengen la seg til å sove ved et fjellvann så blankt at en kunne se stjernetåka reflektere og en i forsamlingen fikk sett sitt første stjerneskudd. 15 minutter alene i disse omgivelsene var som en liten friluftsnirvana. Alt stemte, rett og slett.  På Stranda - Ingrid Korsvik Fersk snø. Silkeføre. Fjøla glir lydløs gjennom pudderet, mens sola viser seg fram fra sin beste side. I noen sekunder forsvinner jeg inn i en helt annen verden. En verden uten stress og bekymringer. Øyeblikket fryser, og jeg nyter det, fullt og helt. Jeg smiler. På Stranda. |
Friluftslivskulen på film
Flash is not installed
Friluftslivskulen - siste bildeserie
Friluftslivskulen i ord
"Men kanskje er ikke alt bare bra i denne utviklingen. Det er vel kanskje blitt noe meget sport av det, for meget rekorder og akrobatkunstner. En skiløper er ofte en mann som hopper saa mange meter. Det utvikler legemet, kan hende, men aanden skulde vel ogsaa være med" Fridfjof Nansen  Eit år med Johannes
 Johannes Kristianslund vert kjendis i bygda. Firda Tidend føl han gjennom skuleåret. Les meir Sjå fotoblogg |
